------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Har du i disse finanskrisetider lurt på hva du kan få for 20 milliarder norske kroner?

 

 

Her er noen forslag:

- 49 svenske kampfly  JAS Gripen.

- Et Vinter-OL i Tromsø (eller penga norges regjering måtte ha punga ut).

-Et bistandsbudjett for ett år.

- Et forskningsløft foreslått av UIO.

- Formuen til landets ti rikeste personer er også tilsvarende 20 mrd.

- Et miljøfond for fornybar energi.

- Alle flatskjermene som LG produserer et helt år.

- Trafikkulykker i Norge koster oss 20 milliarder i året...

- Gründerne av Yahoo kommer til å tjene 20 milliarder på salg av nettstedet.

- Et Malariaprosjekt som kan redde opptil 4,2 millioner mennesker.

- Røkke er visstnok god for 20 milliarder.

- Norske IT-bedrifter solgte og kjøpte aksjer for 20 mrd på ett år.

- Island er konkurs. Ikke si det til noen.

 

 

Andre tall;

Real Madrid betalte 607 millioner for Zidane. 

Chelsea kjøpte Anelka for 900 millioner.

USA kan tape 5000 milliarder på finanskrisa.

 

 

  

 

 

 

 

 

 

Fredag ja!  3/9-08

Music to my ears

Sahara Hotnights - Hot night crash. Humøret må bare balle på seg mot helga! Snart skal jeg løpe intervaller på Ekeberg og jeg gleder meg som en unge. Er frisbee-golfbane der som skal prøves ut også, men det ved en senere anledning.

Musikken dundrer utover lesesalen. Eller i de kvasse headphones-ene mine. Jeg bikker frem og tilbake på kontorstolen, nikker i takt med musikken. Tre bøker ligger foran meg og det gjør ingenting. Reggeaton på øret nå - dunketidunk latino hip hop. Hofter som spretter fra side til side. Jenter som lever hele uka for å shake rumpa en fredag og lørdag natt. Som kjenner blikkene hvile på seg, og nyter oppmerksomheten de får akkurat mellom sofa-snakken tidligere på kvelden og da mennene blir for fulle. Bare disse minuttene med uant selvtillitt og den berusende følelsen av å være til stede og å være herlig.

Tilbake til sahara hotnights og The Wombats. Rockerock med plain komp. Trange bukser og rufstete hår. Mørk øyesminke og en gi faen holdning. Jentene liker hyggelige samtaler i mørke omgivelser. En rød veske og rød lebestift bekrefter det feminine og det drømmende. Drømmeprinsen våkner opp på sengekanten din, med hår på ryggen og hullete bokser. Litt røyk og mye koffein legger seg i blodet og venner trekker deg med videre i detta meningsløse og ironifylte livet.

Queen, balladen. Bygges opp akkurat slik man ser for seg livet. Don't stop me know. Hun tyvtitter på flere såpeserier enn det hun innrømmer. Se og Hør. Betaler flesk hos frisøren, for så å dra på seg et par gjennomsnittlige jeans. Studerer og jobber og tenker på fremtida. Hun krysser av på lista over kulturelle hendelser hun vil ha med seg, og irriterer seg når to ting faller samtidig. Hemmelig forelsket er hun også, i en av guttene som faller for de tynnere jentene. Men balladen fortsetter og hun trener litt her og der. Det skal du vite.

Miss Li - Oh boy    I'm homemade tenker hun. Hun leser klassekampen og den der spalten i Ny Tid hun ikke husker hva heter. Hennes frempå og ærlige vesen må bare elskes. Eller beundres. Men gutter føler seg truet av impulsiviteten og det ikke-perfekte ved henne. Christine Koht og Anne-Kat og Martine Aurdal faller i god jord. Hun er en tjuv også. Bare hør; Miss li -I'm sorry he's mine.

Det stopper ikke der: Vi har den sportye som smiler døgnet rundt, vi har teaterkvinnen, vi har blondinen uten meninger, vi har jenta som søker etter trygghet hvorhen hun går, vi har guttejenta med mange venner, vi har den uendelige smarte som har lest tresifra bøker og har smakt hundre forskjellige teer, vi har den sterke som ser på hele livet som en kamp, vi har den ekstremt beskjedne. Hva vi ikke har...

Jeg leste at musikksmak kan si mye om personlighetstypen din. Artikkelen konkluderte med at metal-tilhengere og de med sansen for klassisk har like personligheter. De er visstnok svake for det storslagne, og føler seg som en liten del av det hele, stod det. Hip-hop mennesker sies å ha bedre selvtillitt enn normalen og jazz-mennesker er impulsive og kulturelle.

 Jeg kjenner musikken trekker meg i alle kanter. At musikken kan lure meg inn og ut av alt. Hjertet og hode er debatterer med usynlige adjektiv. Av og til får jeg lyst til å kaste stein gjennom vinduet. Andre ganger vil jeg klemme ukjente. Vi er vel alt, alle sammen.

 

sahara i soffan  "Jeg skal bli så jævli fornøyd når jeg blir stor".

  

 

 

Back on track 1/9-08

Tell me why i don't like mondays.  I don't like, I don't like, I don't like mondays.I wanna shoot the hole day down.

Mandag var som søndag- en dag etter lørdag. Monday blues. Synger fortsatt på mandagsbluesen i  dag, torsdag. Er tilbake på Blindern, etter en lang studietørke. Hadde ambisjoner om 20 studiepoeng, men plukker til nød og neppe bare ti.                         Før sommeren kom, var den borte igjen. 

Gikk inn på Bunnbrus, fullstendig klar over dens manglende priser i bunnsiktet. Var litt sulten og fikk lyst til å kjøpe alle solskinnsbollene de hadde der. Kaija har sagt at det går 6 kokosboller på én skolebolle, så jeg lot være. Tenkte etter hva jeg hadde lyst på. Alt inneholdt fett og sukker i klasse A.  Nei, jeg har faktisk IKKE  lyst på fænsismænsji frukt-blanding til 39 kroner. Endte med lønsjkake. De er fine. Til og med litt gulrot i dem. Jeg finner en Universitas.

 "Torsdag spiller Raymond & Maria gratiskonsert på betong, bli med på en naiv, sorgfri flukt...". Ja takk, tenker jeg og gleder meg allerede. Smiler og fryder meg over at etter en  frisk joggetur i kveld skal jeg nynne til svenske ukjente sanger  sammen med ei venninne eller to. Så ser jeg det : "torsdag 26.september".  Hvorfor leser jeg om ting etter det har skjedd? Konserter, forfattere som forteller, debatter og fotball på løkka.  Meningsløst. Som om avisa gliser til meg og sier: "hehehe.. trudde du, Marte!"

Jeg kunne ønske jeg kunne stå opp: -midt oppå et fjell, -i en rockegarage med trommestikker i hendene, -i et hemmelig FBI-arkiv, -med et sjørøverskip på leggen i stedet for på magen, -i midtsirkelen på Briskeby en junidag, - i armene til Lasse. Noen av disse alternativene er slett ikke umulige, andre er det.

 

 

 

 

Nå er det på tide å få sommer'n i tittelen

5.juni

 

Tanke én: Det er mange ting som opptar. Min største frykt er dagen der jeg setter meg ned og ingenting opptar meg. Det må jo være et spørsmål hevet over ethvert annet hvis man vil bli kjent med noen. Hva er du opptatt av? Hva bruker du dine små grå til å tenke på? Hva bruker du din kropp til å gjøre? Hva bruker du din munn til å si? Hva bruker du din tid til?

Tanke to: Onkelen min mener jeg lever hånd til munn. Jeg ser det veldig bokstavelig for meg. At jeg har et par kroner og får på nød og neppe kjøpt meg litt kneip. At jeg hopper på tog og busser i ren tilfeldighet. At jeg skrangler inn på jobben og inn til forelesning. I siste liten. Med alt jeg eier i handa. At jeg lever livets glade dager om natta, har ingen bekymringer og regninger betales i litt tilfeldig (og utsatt) rekkefølge.. At jeg tar strøjobber når jeg er blakk, og åker på rompa inn på glattcella i ny og ne. Det er vel hånd til munn? Jeg blir litt betengt over at jeg antageligvis havner ganske klart på andre sida...

Tanke tre: Jeg deltok på et møte på jobben med den amerikanske ambassadøren i stad. Det slår meg at mennesker er forskjellige. At han er en likanes kar med sine tanker og meninger. Politikk er finurlig. Han snakka om "veien dit avgjørelser tas". At veien og ikke alltig hvilke vedtak som gjøres kan være utslagsgivende i politisk samarbeid. Jeg brenner inni meg når USA blir proklamert som enere innen klimapolitikk. Samtidig skjønner jeg det føles på tryne at SV som har snaut 5 % av norske stemmer får viktig innflytelse på utenrikspolitikken til Norge. Men vi heier alle på våre egne ting. Mæle skal gi millionbeløp til borgelig alternativ før neste valgkamp. heia.

Alle liker å tenke på seg selv som normale, sier ene foreleseren min. Alle vil gjerne representere "det universelle". Alle heier på seg selv og sine. Ambassader sin jobb er å fronte USAs popularitet i Norge. Heia heia. Jeg personlig skal heie på HamKam mot Vålerenga på Ullevåll i kveld. Til tross for to fine sesonger i Oslo-klubben.

Tanke fire: Faren min lurte på hvorfor folk blogger så i hytt og gevær om dagen. Han sa at samfunnet har snudd helt om. Før var dagbøker noe høyst privat. Med lås ble de lagt nederst i skuffen. Nå er dagbøker og personlige hjemmesider i vinden. Hvorfor? En måte å lette tanker på? Er det ingen som gidder å lytte hvis man sier det? Jeg tror samtalene var mer formelle før, kanskje man hadde større behov om å påpeke irritasjonsmomenter og sine egne personlige meninger? Som dermed fikk plass i en dagbok.. Mens i dag surres alt sammen?

Samtaler er alt for korte. Men man kan ikke si at man er ute etter den gode samtalen for så å sette seg å se Frustrerte Fruer, spille FIFA eller se på film. Det blir motstridende. Er ikke så sikker på at vi vil ha den gode samtalen så mye som vi sier. Eller kanskje vi ikke vet helt. Alt til sin tid.

Oj, dette innlegget hadde ingenting med sommer å gjøre. Jeg blir nok aldri journalist..

 

 

 

 

Blindern og barndom

Hvis du liker fart og spenning trenger du ikke lese det her

 Går på do. Fyller vannflaste. Setter meg på den innerste dataplassen. Sparker av meg bootsene. Tar av meg jakka, men beholder Palestinaskjerfet på. Tar på brillene. Føler jeg ser dårligere med briller enn uten. Plasker alle bøkene ned ved siden av meg. Logger inn på MSN, Hotmail, Facebook. Sjekker linker som folk har sendt. Sender mailer og meldinger på en link som var spesielt kul. Stillingsannonse. Ser på det jeg skrev i går på oppgava. Merker hvor unyansert det virker. Misunner søstra mi sitt godlage med ord og setninger. Er litt sulten. Tar på meg skoa igjen. Stikker i kantina. Kjenner ingen der, men det gjør ikke noe. Jeg skal bare fylle på vann til en teposen jeg har med meg. Jeg sparer fordi jeg skylder kjæresten min 10000 for en flytur jeg enda ikke har tatt. Alle monner drar, tenker jeg. Jeg må betale 4 kroner for varmt vann i kantina. 4 kroner for vann! (tilsvarende 8 bugg på storkjosken da jeg var liten). Jeg betaler med kort. Like så greit å ikke ha kontanter flytende. De putter jeg heller på en sparegris som jeg tømmer rett før banken stenger 30.desember hvert år. Jeg putter det inn på BSU. Har vel et par tusen der. Ja, alle monner drar.

Tar med meg en gulrot og går ut. Brostein så langt øyet ser, og jeg kommer på en familietur vi hadde til Løkken i Danmark da jeg var 15 og Tea 16. Vi trodde det skulle bli traust og jalla. Så ble det hele en deilig sommer med forelskelser og fyllesykkelturer. En av de vi møtte var brosteinlegger. Jeg husker vi begge syns det var fantastisk at han hadde en ordentlig jobb. Jeg gikk med bar mage og røde, trange piratbukser. Jeg var mer sjenert enn jeg trodde. Jeg klina ikke. Jeg syklet av i fylla på vei tilbake fra by'n en dag, og vi lo lenge. Tea snuste for første gang. Dagen etter satt vi ved familiefrokostbordet med anstrengte røde øyne og fnisende utrykk. Tea er ikke noe fan av poesi, så hun syns nok at sånne mimringer passer best inni hodet. Eventuelt i en køyeseng. Da man kan snakke rett ut i lufta og den som ligger nederst kan sparke opp madrassen til den som ligger øverst. Den som ligger nederst må slokke lyset, så det er fordeler og ulemper på enhver plass. Jeg husker Tea fikk TVn og det minste rommet, mens jeg fikk stereoanlegget til fatter'n fra 70-tallet og det største rommet. Tror det var da Tea skulle begynne på ungsomsskolen, og mor og far mente hun trengte sin egen plass. Jeg syns å huske at det ikke var så farlig for oss. Ikke meg i allefall. Jeg husker jeg sneik meg inn på rommet til Tea for å se "Silke" med Rob Estes og Rita Lance. Jeg fatter ikke folk som gikk glipp av det. Så spennende var det. Av og til ville Tea sove og da lå jeg og lyttet til Celine Dion CDn på andre siden av veggen som hun spilte igjen og igjen. Vi hadde de samme favorittsangene.  Av og til dunket vi i veggen og lo. Kveldene før Dagningencup i fotball eller i ski var ekstra spennende. Da fikk vi ikke sove før seint. Eller når vi skulle til syden og måtte stå opp klokka 5. Jeg skrøt av det etterpå husker jeg. Akkurat som første gangen vi fikk være opp HELE nyttårsnatta. Tea fikk lov til å være oppe lengre enn meg. Men jeg ville så indelig ikke gå å legge meg. Senere fikk Tea øl med på fest, mens jeg nesten ikke fikk være med. Det skulle bare mangle. Tror mange storesøstre og brødre har irritert seg over ujevn alder og like regler.

Det var en stor dag Mor fikk data. Det var særdeles tidlig. Den kosta 20 000 og mor skulle bruke den til dataveving. Jeg var knapt 8 år tror jeg. Vi spilte Outrun, Cats, Ski or Die og Golden Axe. Størst av alt var likevel Prince of Persia. Nabogutten kom over med juksekoder i ny og ned. Vi dikta sanger til dataspillene. En dag skrev jeg og nabogutten Torjus et brev til politiet i Ringebu. Vi fikk svar.

Brev er en ganske fin ting. Det er litt sånn man ser på film.. Man tar i mot et brev og alt forandrer seg. Glede, sorg, forundring. Av alle brev jeg har fått er det noen som har utmerka seg. Jeg husker jeg mottok brev fra fotballforbundet om at jeg var tatt ut på landslagssamling i Porsgrunn for første gang. Det er nok brevet som har gjort meg mest lykkelig i øyeblikket. NFF - Gratulerer. Brevet som sa at jeg kom inn på Hald Internasjonale Senter og dermed var klar for Peru var også stort. En livsvending. Husker også brevet jeg fikk etter videregående da jeg hadde søkt på UIO i Oslo. "Du har desverre glemt å sende inn omlagsarket, og får ingen studieplass året 2003/2004". Da ble det England da..  Videre kan jeg huske et kjærlighetsbrev jeg sendte. I 4.klasse til Morten Solbakken. Jeg dynka det i parfyme og la det i jakkelomma hans når ingen så på. Det viste seg at det var mora hans som fant det, og etter det ble ingenting det samme. Man skal ta vare på gamle brev. De er fine.  Nå er det 29 minutter til jeg skal ta middagspause. Som om jeg har hatt noe annet enn en stor pause i hele dag..

Blindern 30 april - 16 dager til oppgavelevering.

 

 

Fryder meg

Hvis du er overdrevent negativ er det ikke no' vits å lese resten...

Hahaha. Jeg fryder meg. Ler. Dagen er godt i gang og jeg flyter. Jeg flyter på en bølge! "Fryder meg" høres ut som et sarkastisk begrep. Jeg skal ta det tilbake. Jeg er lykkelig. Jeg fryder meg. Hvorfor er det irriterende med lykkelige mennesker? Det er jo fantastisk.  Jeg er helt sikker. Jeg rydda rommet i går og nå fryder jeg meg over min lykkelig bølge. Har ingen problemer. Er det irriterende? Livet er en lek. Hahaha. Høres jeg ironisk ut? Jeg er ikke det. Jeg tar tilbake lykken. Her og nå. Den er min. Den er din. Alle har opp og nedturer.. jajaja, helt enig. Men når man er på en bølge må man smake på den. Det er mitt beste råd hvis jeg hadde dødd i dag. Hvis man scorer et mål, må man KJENNE på følelsen, helst juble, for DA vil kroppen ha den følelsen igjen, og igjen, og igjen...  Ja, så pokker er jeg lykkelig i dag.

Hvorfor det kjennes så overveldende vet jeg ikke. Kanskje jeg er redd for å ødelegge den her følelsen. Jeg vet det kommer tøffere tider, vanskelige utfordringer, personlige tragedier, regn. Jeg vet det innerst inne. Men mine tanker lar seg ikke styre. Jeg fryder meg så inni gokk mye akkurat nå. Har dere kjent den følelsen? Ting er ikke perfekte, det jeg gjør kan ikke alltid falle under kategorien vellykka. Men det gjør ingenting. Kanskje jeg har lav terskel.

Jeg prøver inderlig nå å lete etter grunnen til at jeg er så lykkelig. Akkurat nå. Jeg sitter på Blinder'n. Stolen min er fantastisk. Den er mye bedre enn de på Høyskolen. Jeg vurderer å ta den med meg, kjøre stol tilbake til St.Hanshaugen, det er nesten bare nedover.. Jeg tenker på mennesker jeg har lyst til å spørre om å være med å kjøre stol. Tenker over de som kanskje hadde blitt med. Det er ikke så mange. Kanskje hadde jeg feiga ut først. Men det hadde vært litt av en følelse med håret blafrene bakover, redsel og fryd som blandet seg i hyling og latter. Tårer i øynene fordi det gikk så fort. Så hadde vi kanskje falt i asfalten og skrubbet oss greit opp. Jeg hadde tenkt at der brast drømmen om fine sommerlegger, men så hadde jeg kommet på Norwaycup-sommerleggene og at de var enda styggere med både blåmerker og solskille. Så hadde jeg smilt litt alikavel, men fortsatt hatt ganske vondt.  

Jeg vil bli huska som hun som hadde rom for både lykke og tristhet i sitt liv. 

Blindern, 29 april

 

 

 

 

 

 

 

28 April

Ting jeg MÅ bli bedre til

 

  • Lære meg navn på første forsøk.
  • Hvis punktet over ikke går; lære meg navn på andre forsøk..  (situasjon siste 48 timer: "Hva sa du gjesten het igjen, Marte? æææhh...)
  • Ta på sportsteip eller gnagsårplaster FØR jeg går på fest i nye fiine shoes (situasjon siste 48 timer; Marte traskende hjem på søndag gjennom hele by'n med str. 44 på beina, lånt av Joakim)
  • Ikke stjele sjokolade fra andre (siste 10 minutter; jeg tillot meg å "smake" på den mørke appelsin-sjokkisen som lå i skuffen sammen med post-it'er og hullmaskin på jobben min. Sjokoladen minka betraktelig, og det ER dermed stor sjanse for å bli oppdaget).
  • Levere bøker på biblioteket i tide. (Min søster i Spania har fått diverse karantener på flere biblioteker.. Jeg priser meg lykkelig for at vi ikke har samme ordning her, men at vi kan skyve det hele ut av veien med en 50-lapp og litt dårlig samvittighet. Med karantene som mulighet ville jeg aldri fått ferdig bacheloroppgava mi.
  • Slutte, eventuelt dempe min entusiasme for å ta på folk jeg snakker med. (Jeg begynner å ane at noen kan tolke denne helt naturlige handlingen som flørt. Synes det imidlertidig er en latterlig fornorsning av kroppssråket. Likevel skal jeg vurdere det..). 
  • Lese, forstå og skrive akademisk engelsk helt uten problemer. (Dette har jeg ca. tre uker å lære meg.. Ord som revenue, endowment, explanatory, enclave, prone og andre ord som jeg bruker noen sekunder på å smake meg til på i dag, må heretter dette rett ned i hode mitt som den mest naturlig ting. Vips.  
  • Huske på SKYPE-avtaler. Jeg tåker meg bort, no excuse.
  • Forstå at jeg snart er ferdigutdannet, og dermed antagelig trenger å jobbe litt mer. (Jeg skal rett og slett spørre om jeg kan gjøre nytte for meg i arbeidsmarkedet. Har hørt rykter om at det er meget lett å få jobb da arb.ledigheten er nede på 4 %. Dessuten møtte jeg sko-joakim i sportsredaksjonen på Tv2, ergo, det er vel bare å spørre da..

 

 

 

 

 

Studentenes frihet

Den er jammen meg stor. Stor nok til å dra på en fire-dagers hyttetur i hjemlige omgivelser på Ringebufjellet forrige helg. Mine første felle-turer, lange soldager, lønsjpauser iført bare en sportstopp, lange kvelder med vin, øl og Passport.Også litt oppgaveskriving da.. Warlords er tittelen på min bacheloroppgave. Den skal rocke. Den rocker bare ikke enda..

Har kjørt streng sensur på tur-bilder, så her er et par uskyldige:

  

Meg på fjellet vi ikke var helt sikre på om det kunne være rasfare på...

 

    Kaija sa at faren hennes sikkert hadde sagt at det var trygt..

 

 

 

 

 

 

I love my new camera

14.april

Utstilling: Mors

 

 

mors blomst

 

mors designerstoler

 

 

mors spisestue

 

 

 

I bybildet

13 april

Jeg har hatt en svært så kulturell helg. Lørdag startet vi oslo-dagen med en herlig frokost på Frogner. Rock fra Madagaskar og Puri fra Peru var med Bentesita(min Iquitos-partner), kjæresten hennes og meg var klare for turisthelg. Hva er vel mer meningsfult enn å gå i demonstrasjonstog? Problemet var bare at jeg ikke var enig med protesttoget, og dermed måtte lage min egen protest mot protestene gruppe, som jeg fikk overtalt Puri til å bli med i. Temaet? Homofilt ekteskap så klart.. Toget var riktignok "for eksteskap mellom mann og kvinne", men implisitt er det jo det samme som å være "i mot homofiles rett til å gifte seg i kirka".. Det er sværtså populært å være "for" ting for tida. Ingen liker jo de som er i mot ting og tang.

Uansett, tusen kristne fra hele landet hadde tatt turen til Universitetsplassen, og sannelig kom det ikke flere klineglade blitzere etterhvert også. Dunk, dunk, dunk... Y.M.C.A og hele pakka. Politiet feiget ut og turte ikke ta musikken demmes. Action. Dytt, dytt, en politihest som driter over hele gata. Jenter som råkliner foran Sørlandest mest uskyldige gamle tanter. Våre venner fra Madegaskar, Peru og Thailand var sjokkerte.  De tok tusen bilder. Det ble mange spennende diskusjoner den dagen..

På kvelden var det klart for Latino-middag med yndlingsungen min, operafyrverkeri og deretter Tors Hammer, et realt kjøttmarked.. Dagen etter fikk jeg beskjed om at vår venn Rock egentlig ikke fikk lov til å henge med jenter her i Oslo. Han blir så forvirra og kultursjokka, mente kontaktpersonen hans.. autsj, det burde de sagt før..

Jeg rakk å vaske hele leilighen og å bake boller på søndag før turistattraksjonene stod i kø. Akershus festnings historie er ikke så værst. Jeg lærte et par ting;

  • Krutt og dynamitt er ikke det samme! (kruttet ble finni opp i Kina og dynamitten i Sverige,                  i presume?)
  • Alle som jobbet med å skyte kanoner i festningen ble døve og de mistet smak og luktesans.
  • Akershus festning var faktisk der makten i Norge var i mange hundre år!
  • Den har bare blitt beleiret et par ganger!
  • Svenske-idiot-kongen prøvde i 1720 med 10000 mann mot 3000 norrbaggar, han måtte gi opp!!
  • Kanoner er jo et vilt kult våpen! Man må liksom sikte, så treffer man akkurat det man treffer! Ikke noe sånn kom-i-nærheten og spreng tusen meter hver vei...  Ikke noe juks. Ren og skjær sikting.

På samtidsmuseumet lærte jeg ingenting. Bare at jeg får museumslegger og at man ikke skal hyle hvis ei vifte plutselig hyler gjennom hestehår midt i fleisen på deg.. Styrtet et par vakter til mens jeg sneik meg videre..

Vi skulle gå på Operahuset, men jeg er glad vi lot være. 30 000 (gærne) normenn gjorde nettopp dette på søndag informerte Aftenposten om i dag.

På kvelden fikk jeg tilbud om en svært så fristende Kamma-kamp på Ullevåll. Men jeg hadde lovt meg bort. Kristen-StandUp stod på programmet, og jeg lover min positivitet ikke akkurat imponerte omverdenen i tiden før avreise til det avsidesliggende menighetshuset på Abilsø. Trodde Abilsø bare hadde halvdårlige NorwayCup-baner jeg.. "Æsj, vi må spille på Abilsø" (NC 1999).

Stand Up'n var derimot dritmoro. Ja, rett og slett. Jeg ble meget positivt overraska. Jeg lo svært høyt mange ganger. Selve greia med showet var jo å kjøre en del ironi og ta kristenkulturen på kornet. To sykt bra jenter, Tara og Sara sang, dansa og skræik som bare to trøndere kan gjøre.  Jeg digger at jenter oppfører seg helt mega-idioter og roper høyt. Kan ikke noe for det. Men jeg fryder meg liksom inni meg. Vet det irriterer dritten ut av folk når voldsomt ivrige jenter shower og hyler som om de eide lokalet, men det er noe tilfredsstillende over det. Liksom litt, JAAAA FÅÅÅ DET UUUT! Som da jeg er drittsur og går med hevede øyebryn for meg selv og sier de værste banneordene jeg vet. Kjennes så deilig ut etterpå..

Søndag kveld så jeg King Kong. Vet ikke. Syns det er litt latterlig at hu dama liksom skal like apen så dritgodt. Nesten litt sånn hjelpeløst forelska i han. Bare fordi han redda henne. Jalla. Hvis en massemorder av en ape hadde drept alle de jeg hadde vært på søndags-ekskusjon med hadde jeg bare ikke likt han på den måten.. Selv om han hadde hindret en kanonkule på vei mot skallen min..  

Uansett. Det var helgen min. Få høre om din da!

 

 

Mia Naomi

 Min herlige liksomfadderunge på 11 måneder

 

 

Nyhetsmorgen

10 april

Det knyter seg i magen min. Jeg blir helt svimmel og kvalm. Jeg kjenner tårene ikke er langt unna. Jeg må holde meg til hode. Jeg ante ikke at en nyhets-sending kunne få meg til å føle meg på denne måten. Klokka er 7 på morgenen torsdag 10 april. Jeg har nettopp sett klippet som gikk på Tv2nyhetene i går kveld for første gang. Om hva som skjedde med Ali i Sofienbergparken i august. Jeg henter De Leon i studio, leder i ombud mot offentlig diskriminering.  Jeg er lamslått og følger han stille ut av TV2s bygning. Han er ikke lamslått. Han har sett det før.

Det tar 3 minutter. Se den her nå:

http://www.tv2.no/nyhetene/innenriks/article1746550.ece

 

Tankene mine vandrer tilbake til rett før jul i Varanasi, India. Lasse og jeg hadde reist et par uker da Lasse blir dårlig. Det går tid, han sier han skal sove seg bra og at det sikkert bare er influensa eller litt matproblemer. Jeg går ut på ettermiddagen. Da jeg kommer tilbake på kvelden er han helt fjern. Han vil hvile. Vi sovner. Jeg prøver å vekke han litt senere for at han skal drikke vann. Han orker ikke snakke eller se på meg. Jeg står opp. I doen er det blod. Jeg skjønner at noe alvorlig er på gang. Jeg ringer sjukehuset i Lonely Planet. Mannen i andre enden med dårlig engelsk blir stressa da han hører symptomene. Har han reiseforsikring? spør han.. Vi sender ambulanse..

Jeg løper opp på rommet. Lasse har ikke reiseforsikring. Javel, sier mannen i den andre enden lettere sjokkert. Sjukehuset er en time unna, dere må ta taxi sier han. NÅ! Jeg hadde allerede da en forferdelig kvalm følelse og tårene er der. Jeg ber hotellmannen ringe taxi. Jeg vet ikke om han forstår. Jeg drar opp Hindiboka og roper og peker.

Jeg løper på rommet, sier til Lasse at vi drar nå. Han orker ikke, sier han. Jeg drar han ut av senga. Får på han en bukse og ei tskjorte. Nærmest bærer han ned. Han segner nesten om nede i gata. Han spyr overalt og er ikke i stand til å snakke. Jeg blir desperat.

Mannen på hotellet kommer ned noen minutter senere. Jeg spør tryglende om taxi. Han trekker på skuldrene. Jeg husker vagt at jeg tar tak i han, snur han med makt og dytter han inn på Hostalet igjen. TAXI!!! AB AB AB!!! Nå nå nå... Jeg er faen så sint og redd at jeg holder på å dunke rett i bakken sjøl.

Lasse ligger på asfalten. Klokka er 4 på natta. Det er ingen her. Jeg blir så desperat som jeg aldri har vært før. Det kommer en bil. En stor Mercedes. Jeg går midt ut i veien. Stopper. Bilen må stoppe. Jeg sier vi trenger å dra til sjukehuset. Skal de samme vei? De sier de kan kjøre oss litt.

Lasse vil ikke. Han mumler at han kommer å spy i bilen. Jeg drar han inn i bilen, han bikker over i fanget mitt. Jeg snakka ikke mer med han i det som skulle bli min værste biltur. jeg dunka i han med jevne mellomrom. Han glimtet opp med øynene og jeg ble like lykkelig hver gang.

Indierne vi sitter på med er vestlig-inspirerte og vil vise meg alle funksjonene bilen deres har. De setter på en jalla-DVD.. Far og sønn. De merker min desperasjon og kjører fortere. Ikke fort nok. Jeg følte tiden som et ullteppe. Jeg har adressen. De vet ikke hvor det er. Jeg har ikke mobil men får låne deres. De prøver å forklare vei. Vi må rygge. Ny vei. Fy faen.

Vi ser skiltet. jeg har aldri vært mer lykkelig over å se et skingrende skakt blått lysskilt. Jeg tilbyr sjåførene sikkert tre månedslønner. De vil ikke ha penger. Jeg begynner å grine for alvor og takker dem for selve livet.

Det er mange folk utenfor sjukehuset. De ligger i poser og sekker og sover. Mange ligger i kø helt inn i entreen. Vi kommer oss inn. Mødre, fedre, barn ligger i kø foran luka, eller de søker ly. Hva vet vel jeg. Alle stirrer på oss. Jeg så sikkert mer ødelagt ut enn Lasse. Han var jo bare sløv. Jeg hadde puls i 300.

En lege kommer. Tar seg av Lasse. Prøver. Frem og tilbake. Vi får et eget rom. Sykesøster. Flere prøver. Jeg griner hele natta. Lasse sover og våkner av og til. Han snur hodet mot meg, stirrer tomt. Jeg griner mer, han lukker øynene og snur hodet tilbake. Ingen reaksjon. Sykesøstra syns synd på meg. Det går bra, sier hun. All you can do now is pray...  Gud, som jeg ba. Men, gud som jeg hata den beskjeden.

Morgenen kommer. Lasse Lasse får intravenøst og alt-drepende medisiner.. Han er blek, men etterhvert kan jeg snakke med han. Han har dysentri. Sjukdommen som drepte flest engelsmenn da de kom til India. Det siver hull på magesekken og blod og veske siver inn.. Man tømmes ganske enkelt. Lasse får elektrolytter for å bygge opp magesekken. Han skal bli frisk.

Vi var på sjukehuset tilsammen tre dager. Selv om overlegen ville ha oss der ei uke insisterte Lasse på at Goa venta på oss og at han følte seg bra. han fikk med medisiner i tablettform.

I ettertid har jeg tenkt over denne desperasjonen. At noen som er så nære er i ferd med å bli borte. Vi var hvite og vi gikk rett forbi de andre i køen. Vi fikk den beste doktoren og de beste medisinene. Jeg hater at verden er slik, men jeg elsket det der og da. Jeg elsket min hudfarge og mine penger. Jeg vemmes. Da jeg nå ser Ali-reportasjen våkner følelsen igjen. Du er mor, du har et barn og du møter rasistiske holdninger som nesten tar fra deg kjæresten din i verdens rikeste land. 7 timer tok det fra Ali ble slått ned til han kom på sjukehuset og ble opperert. I alle ledd møtte han den samme holdningen.

Ja, jeg vemmes. Og jeg skammes. For i en desperat situasjon er vi alle barn. Vi er alle såre, kvalme og lamslått av smerte. Tenk hvis det hadde vært din kjæreste. .

 

 

 

 

 

Ane Brun

Hun er helt fantastisk. Det bor en milliard med noe spesielt i henne. Hun fikk gitaren Morgan da hun flyttet til Oslo da hun var 21. Så ga hun ut albumet spending time with Morgan. Hun kunne godt brukt tid med meg også. Her en dag var hun i God Morgen Norge. Jeg var i resepsjonen i Tv2 for å hente en gjest. Hun satt helt alene på den røde resepsjons-sofaen.. Hun spilte. Helt rått. Ustemt rått. Vi hadde lenge blikk-kontakt. Jeg er helt sikker. Tida stod litt stille. Så kom gjesten min. jeg husker ikke hvem det var.. Om det så hadde vært Stoltenberg hadde han bare fått et difust håndtrykk og en brydd hilsen fra meg.

Ane har flyttet til Sverige. Hvorfor klarer vi ikke holde på skattene våre i Norge?

 

In my mind I`m crawling on your floor
Vomiting and defeated
Total absence of grace
Your reluctant voice
saying; you decide your own fate

 

Loathing this
Controlling this
Let me get a hold of this

 Hvis Ane ved en eller annen anledning leser dette er vel mitt håp om at vi en dag skal bli venninner ute. Man liker jo ikke at venner liker deg altfor godt.. Jeg har til og med sjekka om Ane er lesbisk. Føler nå at det var litt tåpelig. Jeg angrer. Selvfølgelig er hun ikke lesbisk. Hun er sammen med en romantisk svensk helt.

I min søken etter Ane-kunnskap kom jeg over en blogg som var veldig bra. Benytter anledningen til å anbefale å sjekke ut denne jentas skriverier: http://www.strekhjerte.com/blog/

 

 

 

6 april

Fengslet  av roller

Akkurat nå burde jeg brukt denne dyrebare søndagstimen til å studere. Jeg har allerede brukt tre timer på å løpe ute i regnet på Valle etter en ball. Lang, deilig dusj, nybakte rundstykker og joggebuksa. Alt lå til rette for studier av statssuverenitet og Afrika.. Men hva skjedde? Den magiske rosa boksen lyste mot meg. Sex og Singelliv, alle episoder.. Tre på rappen. Hva er det som skjer jenter? Hvorfor liker vi så inderlig godt Desperate Fruer, Grey's anatomy og sex og singelliv?

Jeg må le litt av meg selv egentlig. Sex og singelliv.. Hva er det med disse New York damene? Sprader rundt på høye heler, drikker Cosmopolitan og snakker om menn. Er de forbilder? Vil vi ha livene deres? Eller er de levende eksempler på femme fatale..? Jeg kan helt ærlig ikke identifisere meg noe særlig med Gucci-handling og fabulous parties på tirsdag kveld..

Likevel liker jeg det. Ja, jeg digger det.  Skulle gjerne sprada rundt i min egne snærtne byleilighet i ført bare silkenattkjole i nettopp dette øyeblikk.. Lest blader og spist lønsj med sjampanje og skravlete venninner. Sladre og shoppe. Men makan-finnes vel grenser hvor lenge det er spennende også, tenker jeg.  Snakke om menn hele døgnet mens menn snakker om fotball eller nyheter. Nei, vi har da vel kommet lengre enn det, jenter? Kjenner vi oss virkelig så igjen i "oh, he didn't call" og "he's not ready to make a commitment"...?? Vi er jo på topp vei mot likestilling..  I dag må jo menn stille opp å vaske hus, lage mat, samtidig som han må mekke brannvarslere og hylleoppheng..Vi har jo arvet en historisk mulighet fra våre ødstrømpete mødre..   Men likevel er vi altså der..

Sårbare følelser, usikkerhet, fnising, forfengelighet.. Det bare blir ikke borte. Satt selv med et par tårer i øyekroken lørdagsnatta. Venninnesnakk og vips - jentesidene bare kryper opp til overflata. Er det sånn for gutter også? At man liksom glemmer at man er skikkelig mann, så plutselig bare dukker voldsomheten, lidenskapen, konkurranseinstinktet og macho-feelingen opp..?? Eller er kjønsrollene diktet opp fra alle kanter? Er ikke gutter tøffe og jenter sårbare? Er ikke gutter uavhengige og jenter forpliktelsesivrige? Vil virkelig fortsatt menn ha sex og kvinner kos? Eller kan vi velge det beste, uansett kjønn?

Kan vi velge å legge sider ved oss selv til side? Jeg tror vi kan det. Det kjennes frigjørende å få lov til å være mer enn en. Det kjennes oppløftende å gå med miniskjørt og høye heler en dag, og ha på fotballsko og slitt supertrøye den neste. Det kjennes enda bedre at venner kan se deg slik. På flere måter.  

 

5 april

Etter ny kafe-rekord på nesten 5 timer (Tullins) må jeg si mine feminine sider virkelig tar seg opp.. Høye sko, masse lipgloss og solbriller får en hver kvinne til å føle seg enda mer kvinnelig. Til og med samtaletemaene skrår seg feminint bort fra fotball og sykkelmekking til sex og singelliv og peniser. Helt klart et minefelt å bevege seg inn på dette området. Tror jaggu jeg lar den ligge. 

Ps: Har forresten hatt mitt eget private sykkelverksted i bakgården i dag! Oppskrift: tannbørste (firstprice), zalovann og våpenolje. Bikini og litt ekstra såpe som lager masse skum. I wish the summer was here.  

 

------------------------------------------------------------------------------------

Sjukling - 30 mars

Jeg har finni ut at det ikke er like fint å være sjuk som voksen som det var da jeg var barn. Selv om både min mor og min far har tilbudt meg seng og sofa med stell og oppvarting på Hamar, valgte jeg by-sjuka. Liggi i fire dager nå. Feber, HELT tett i nese/hals/øre.. Jeg har ikke hatt smak nok til å skille noe som helst fra hverandre. Da blir liksom mye av kosen ved å være sjuk borte..  Ja til og meg hjernen kjennes tett ut. Bachelor-oppgava består fortsatt av 0 (SMULTRING) sider..  Jeg har sett masse dårli TV,  før jeg slumrer og sovner, og etter en stund retter meg skremt opp etter å bare ha pusta med munnen, og tunga følgelig setter seg fast i ganen som om jeg slikka på en jernstang ute i 20 minusgrader.

Men sannerlig er det fortsatt litt koselig å være sjuk. Venner som ringer, melder og stikker innom en tur. Er deilig å ikke føle seg alene i verden selv om dyna og tåketanker omgir meg på alle kanter. Kule venner som vil ha meg på fest, drømmende venner som vil ha meg på tur,  venner som syns så synd på meg at jeg selv begynner å gråte, venner som syns jeg bør lære no nytt, som sjakk.. Og få nye impulser som filmer, bøker, cd-er og ikke minst en rosa DVD-boks alle jenter kjenner til :)

Venner. Det må jo være det beste som finnes. Takk.  

------------------------------------------------------------------------------------

 

Påske og sånn

28 mars

 

 

Påske er herlig. Som jul og sommerferie. Ligger noe magisk over høytidene. Noe magisk som blir omgjort i hverdagslige fine øyeblikk.  Handler vel egentlig en del om å ha FRI (fortjent eller ikke..) Var ei uke med Tea i Spania. Et land kan bestå av så mangt.  Salamanca, Toledo og Madrid var påskemålene i år.  Toledo var en herlig gammel by med brostein så langt man kunne se. Vi kjørte minitog rundt i historiske omgivelser.  Sverd og rustniger i hvert vindu. Snodig hvordan byer finner sine kjennetegn. Sverde-byen hvor utallige slag har stått. På kveldinga ble vi minnet om påsken da "procesion'en" dundret gjennom gatene. Jeg ble like skremt som første gang jeg så det i Peru. Ku-Klux-Klan-hettekledde prester fra den katolske kirke som subber nedover de trange gatene i rytme til trommer og lenker. Føles som om vi blir trukket tilbake til middelalderen og grøss kryper nedover nakken.  Så kommer høydepunktet; mange menn som bærer en kristus-statue. Den ser svært tung ut og jeg lurer på om de har måttet pumpet seg opp litt før påske-sermoniene. De går tross alt gatelangs hver kveld med gull, kors og krimskrams på ryggen.

Da vi ankommer Madrid er det en annen stemning. Lokalbefolkningen har reist sørover sier Taxisjåføren vår.  Hva gjør de der?  "Cada uno busca su vida" svarer han og trekker på skuldrene. Er så godt sagt. Hver og en leter etter livet sitt. Det burde vært et ordtak på norsk. Det er akkurat det jeg driver med.  Ikke på en alvorlig måte, mer på en Latino-måte. "hei, hva gjør du?"  Da er det bare å trekke på skuldrene og konstatere "leter etter livet..".

På vei hjem treffer jeg 9 basker-spanjoler på bussen fra Torp til Oslo. De skal til Lillehammer. Siste toget har gått, jeg prøver å hjelpe dem med finne buss. Men Lavprisekspressen er full og de nekter å sette opp en ekstra buss. Spanjolene ser på hverandre.. Snakk om å lete etter livet. Jeg tilbydde dem å kræsje i stua mi, men han jeg snakka mest med syns det ble for ille. Endte med at jeg bestilte maxitaxi til dem. 9000 kroner til Lillehmmer. Snakk om et herlig førstemøte med Norske tariffer.. 

Hjemme på Hamar sitter far og Monica klare med sjakkbrettet, boccakulene og kortstokken. Jeg ble  grisa i sjakk, og far sa at jeg slett ikke var en dårlig taper, men en engasjert spiller etter at jeg kasta brikkene litt hit og dit. Det er en stor forskjell på det,  sa han og blunket. Hvis ikke jeg fikk besøk av favorittfilipiner'n min (som hater friluftsliv) hadde det nok blitt en skitur i påska også. Men sannerlig er Skiblandnerbrygga nydelig i 15 minus og knallsol en søndag formiddag. Lørdag var en stormfull natt med Spiderman-masker og dancemooves. På søndag var Hamars eneste fotballpub  proppfull av slitne festfolk iført Liverpooldrakt.  fine saker helt til tapet ble klart..  Bare menn der riktignok. Hvor blir det av alle Ham-Kam-baibs?

 

HVORDAN GÅR DET OPP?

Ja, hvor blir det av alle single jenter i det hele tatt egentlig? Er det tilfeldig at jeg kjenner nesten tresifra antall single menn (mulig overdrivelse), mens jeg begynner snart å slite med å finne et par fingre når jeg skal ramse opp single jenter jeg kjenner? Det går jo rett og slett ikke opp.  Og hvis man inviterer til fest kan man banne på at 90 % gutter stiller, mens 90 % av jentene allerede hadde lagt andre planer...  Barndomsvenninner forlover seg og begynner til og med å få boller i ovnen.  Det eneste gutta har i ovnen ser fortsatt ut til å være Grandiosa. Men det er ikke kvaliteten det går på! Akk nei. Uendelige kjekke, sjarmerende, smarte, morsomme, sportye og ærlige kjernekarer singler seg rundt her i Tigerstaden. Lammekoteletter i sin beste alder! (menn er som kjent på sin seksuelle topp i en alder av 25, mens kvinner kommer mye seinere).

Vi må til bunns i dette mystiske situasjonen..Har noen teorier nedenfor, og er veldig åpen for innspill i gjesteboka mi!

Teori 1: Jeg tar feil.  Det er tilfeldig at de jentene jeg kjenner er opptatt og de gutta jeg kjenner er single. Jeg ser egentlig bort i fra denne teorien grunnet det enkle faktum at jeg misliker å ta feil.

Teori 2: Definisjons-misforståelser; det vil si at gutta egentlig ikke er single, eller at jentene egentlig ikke er opptatte. Spørs litt hvordan man ser det. Tror nok at det er mer populært å være ei kjærestejente enn en kjærestegutt. Bare smak på ordene (som den gamle norsklæreren min sa).  Tror nok likevel teorien tilegner definisjonsmakt litt for mye ære..

Teori 3: Jenter liker bedre å være i forhold enn gutter. De jobber derfor mer med å skaffe seg kjæreste og firer på kravene så snart det er en forpliktelsesklar type i nærheten. Gutta derimot liker sin frihet, jobber lite med å finne sin "media naranja" ("halve appelsin"-les; bedre halvdel), og har høye krav for eventuelle kjæresteemner.  Jentene må dermed være sammen med enten eldre gutter, eller gutter jeg ikke stadig omgås med for at denne teorien skal stemme..

Teori 4: Jenter har flere å velge mellom.  I følge Pornopungs forfatter Mads Larsen er jo fordelinga på byen gigantisk sjev hvor kvinnene besitter en udiskutabel stor makt og menn må jobbe og krype med sjekkereplikker og sjarmometeret på topp hele tida. Vanskelig å si..

Det hele er litt merkelig. Jeg oppfatter jenter som mer kresne enn gutter. Min kjære ungdomsvenninne fant alltid noe feil med gutta hun data; stygge sko, rar latter, for sporty osv...  Da var det kjørt liksom. Vi leter etter den magiske slå-oss-ned -i-støvlene-magien. Alt skal stemme. Mens gutta er da vel litt enklere ?? Har du ei jente, søt, blid og ikke altfor kontrollerende - da er det vel greit? Er hun dritfin og morsom så er det liksom en kjempebonus. Dermed burde jo flere gutter absolutt vært opptatte.

Nå mener jeg ikke at det beste er å være opptatt.  Alt har vel sine fordeler og ulemper. Men snakker man statistikk så er det jo undefundelig..

Nå er jeg sjuk. Gigantisk bakteriehelvete i halsen.  Eller byll som legen kalte det. Jeg dåna hos legen. Måtte legge meg rett ned. Feber. Liker ikke sprøyter og snakk om ubehageligheter. Skal stappe i meg en del antibiotika og smertestillende de nærmeste dagene. Legen sa jeg burda hatt antibiotikaen for flere måneder siden. Halsen min er som en latent glohaug klar til å sette propp i hele hode og kroppen. Jeg lover herved å sette større pris på å være frisk som en fisk. Jeg skal drikke tran, ta multivitaminer og smile på bussen når jeg blir frisk. Fikk endel sympatiblikk i dagens kollektivtransport. Prøvde å rette meg opp, men nei. Så rimelig overkjørt av en buss ut samme hvilken vinkel jeg satt i. I tillegg er det dyrt å være sjuk. Over 700 gronker på timer og medisin. Aoutsjjj...

Nå venter en Fredag-Tvkveld og PepsiMax jeg må planlegge å svelge 10 min. før.. Livet er ikke så værst.

  

 

 

SPANIA

 

2008 har hatt en rakettstart. Så langt har jeg benyttet året til å gå mye på ski og gjøre andre ting jeg blir glad av, som å ha spillkvelder, jentekvelder og dra på hytte/ute tur. Jeg har vært hjemme en del og hengt med kollektivet en del. Studiene er vel det eneste som det går litt opp og ned med. Eksempelvis har  det nå gått tre måneder og jeg har enda ikke bestemt meg for bacheloroppgave. Engasjementet mitt er sterkere enn min vilje til å lese. Føles rart, men riktigere enn slik det var tidligere. Jeg kan nå bruke timer på å lese om saker som angår studiene mine, men som ikke er pensum.. Jeg har også jobbet mye. Artig med ny TV2-jobb. Riktignok en kaffejobb :) i allefall deler av den. Har stått timer i heisen med Nyhetskanalens gjester. Jeg trodde jeg var en konge i smalltalk, men av og til stopper det seg greit opp.

Særlig når jeg utbryter at det er en spennende dag for gjesten siden Kosovo har frigjort seg fra Serbia, og det viser seg at han slett ikke skal snakke om Kosovo, men om markedspriser.

Nå har påsken kommet, og det er tid for ferie. Jeg kjører pose og sekk i år, og hva er vel bedre enn å begynne ferien i Spania og avslutte hjemme med  familie og venner? Tea studerer på Europas eldste universitet i Salamanca i Spania. En fantastisk sjarmerende by som jeg nå skal bestifte nærmere bekjentskap med.

Torsdag klokka 12 var jeg på jobben enda usikker på hvordan jeg skulle komme meg til Tea. Utrolig hva internet og en printer kan gjøre for en planleggings-taper som meg. Hasteplanleggingen var vellykket og bestod av buss-booking, hostal-booking, printing av kart og notering av numre.  Vips så er jeg i Madrid, og vips så sitter jeg i taxi med ei hyggelig italiensk dame, en siste vips så våkner jeg i et hostal-rom med 9 personer. Det lukter guttefyll. Men etter litt METRO-kjøring i uante retninger havnet jeg altså på togstasjonen og senere i Salamanca.

I går var vi ute og kikket på byen og snakket tull. Nå er klokka halv 12 på kvelden og det er igjen duket for fest. Sene vors her altså! Hjem på morgenkvisten.. Blir arig. Da me mas sangeria.

Todo que no me gusta de Noruega - Me encanta aqui.

 

 

 

 

 

 

En meningsfull jul 

 

4-6 januar braker en av nordens største curlingturneringer løs i Vikingskipet i Hamar. Vi er en gjeng på 10 ungdommer som frivillig arrangerer dette arrangementet hvor overskuddet går til Øivind Andres Stiftelse og kreftforskning. Øivind Andre var en ung curlingspiller som døde i fjor. Årets turnering er derfor en minneturnering til han.  Kreft er og blir en forferdelig sjukdom, som jeg tror berører oss alle i livet en gang. 

Mye tid har gått med i planleggingsfasen. 3.juledag malte vi curlingbo i Vikingskipet til klokka 4 på natta..  Steiner på 20 kg. må kjøres hit og dit.. Mat og fest planlegges til 150 stykker.. Alle får billetter til idrettsgallaen på lørdag, noe som blir spennende..

Jula går fort. Det nye året er i gang. Jeg er speaker i Skipet til helga, men har mista stemmen min. Gud har nok en sans for humor. .

Oppturene har også vært mange i det siste så jeg kan nesten ikke klage.

  • Jeg hadde en fantastisk tur til India med Lasse før jul, selv om jeg riktignok nesten trodde han skulle dø midt i oppholdet..
  • Min Limegrønne elgitar har endelig fått en forsterker som kamerat.
  • Jeg har fått meg ny deltidsjobb som begynner på mandag i TV2 Nyhetskanalen.
  • Jeg er ikke i tvil om hva jeg skal studere til våren. Jeg blir til og med ferdig med bacheloren min skal man tro studieplanen..
  • Ja, nå baller livet på seg. Og det er fint.

 

 

3.februar 2008

------------------------------------------------------------------------------------

 

 

                                               

  •  

.......................................................................................................................................................................

Planter og nerder

4 oktober 2007

Ikea har nå en pågående konkurranse om å ta bilde av sin meste pjuskete plante, for så å kanskje vinne 25000 kroner.. Stoltheten min slåss mot lommeboka. Jeg pleide å samle på kaktuser. Det var tider det. Jeg fikk en hver gang vi kjørte forbi "Spareland" på vei til Sperland-Hamar med anker'n og bowlingen innen et steinkast. Kaktuser visste jeg å passe på. Vi slåss bare en gang i måneden da jeg ble tvingt til å vaske vinduskarmen på rommet mitt. (ikke bare rundt plantene..).  Nå er det ordentlige blomter som gjelder. Levende og kravstore. Jeg fikser det ikke. Må snart fikse det.

I fjord skulle jeg være høylytt morsom i klasserommet en tidlig høstmorgen, det endte med tillitsværv i årets kull. Gratis trening og mat :)  Vel. I går gikk starten. Et seminar for alle tillitsvalgte på HIO. Det begynner 15.20:   Jeg kommer inn i klasserommet, sitter et par/tre stykker der 5 mi